Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

hellefisk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heilagr fiskr ‘hellig fisk’, fordi den gjerne ble spist i fastetiden

Betydning og bruk

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

helg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt helgr; beslektet med hellig

Betydning og bruk

  1. kirkelig høytids- eller hviledag;
    lengre kirkehøytid
    Eksempel
    • ringe helgen inn
  2. tid en har fri fra arbeidet i forbindelse med søndag;
    periode fra fredag ettermiddag til mandag morgen;
    Eksempel
    • ta helg fredag klokka 14;
    • reise bort i helgene;
    • vi har planer om en helg i Paris;
    • handle inn til helgen;
    • det gikk i ett både hverdag og helg

nattverdssakrament

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hellig handling i den kristne kirken hvor en tar imot et symbolsk måltid framme ved alteret;
jamfør nattverd

jihad

substantiv hankjønn

Uttale

dsjihaˊd

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

  1. anstrengelse en muslim har for å leve i samsvar med islam
  2. krigføring for å utbre eller forsvare islam;
    jamfør hellig krig

hviledag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ukedag da en ikke arbeider;
Eksempel
  • du skal holde hviledagen hellig

valfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk val- av wallen ‘vandre’

Betydning og bruk

  1. reise til et hellig sted, pilegrimsferd
  2. i overført betydning: utfart
    Eksempel
    • det var rene valfarten til Holmenkollen

mantra

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hindi

Betydning og bruk

  1. i indisk filosofi: hellig eller kraftfylt ord eller stavelse;
  2. i overført betydning: idé eller tanke som stadig gjentas

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

kristendom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kristinn dómr

Betydning og bruk

monoteistisk verdensreligion som bygger på Jesus liv og forkynnelse og som har Bibelen som hellig skrift
Eksempel
  • gå over til kristendommen;
  • utbre kristendommen