Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

livgarde

substantiv hankjønn

Opphav

av liv og garde (1

Betydning og bruk

sikkerhets- eller æresvakt av soldater for en fyrste eller annen framstående person

livvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Leibwache

Betydning og bruk

  1. avdeling soldater som holder vakt for en fyrste eller en annen framstående person;
  2. person som holder seg i nærheten av en framstående person for å beskytte mot angrep
    Eksempel
    • presidenten hadde en livvakt på hver side

bestige tronen

Betydning og bruk

overta som regjerende fyrste;

mørkets fyrste

Betydning og bruk

djevelen;

leve som fyrster

Betydning og bruk

leve i luksus;
Se: fyrste

emir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk amir ‘fyrste’

Betydning og bruk

(tittel for) statsoverhode i visse muslimske, særlig arabiske, land
Eksempel
  • emiren av Kuwait

harem

substantiv intetkjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det som er forbudt, helligdom’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bolig der kvinnene holdt til, og der fremmede menn ikke hadde adgang
  2. kvinnene som bodde i et harem (1);
    koner og konkubiner til en fyrste eller rik mann
    Eksempel
    • sjeiken og hans harem
  3. i overført betydning: gruppe av kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med ham
    Eksempel
    • være omgitt av et harem av lettkledde jenter
  4. i overført betydning: hunner som holder seg til en hann, og som hannen parer seg med
    Eksempel
    • hunnene av sjøløvene samles i harem rundt den sterkeste hannen

drabant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tsjekkisk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: livvakt hos en fyrste
  2. måne til en planet;

fyrsteslekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slekt til en fyrste

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt