Bokmålsordboka
bestige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestige | bestiger | bestegbesteig | har besteget | bestig! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestegen + substantivbesteget + substantiv | besteget + substantiv | den/det bestegne + substantiv | bestegne + substantiv | bestigende |
Uttale
bestiˊgeOpphav
fra lavtysk; av stige (2Betydning og bruk
- gå opp på
Eksempel
- bestige et fjell;
- bestige talerstolen, podiet
- om større hanndyr under paring:
Eksempel
- hingsten besteg hoppa
Faste uttrykk
- bestige tronenoverta som regjerende fyrste