Bokmålsordboka
emir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en emir | emiren | emirer | emirene |
Opphav
av arabisk amir ‘fyrste’Betydning og bruk
(tittel for) statsoverhode i visse muslimske, særlig arabiske, land
Eksempel
- emiren av Kuwait