Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

fallosdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jordkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyrking av jorda
Eksempel
  • opprettholde en bærekraftig jordkultur

jordbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Betydning og bruk

  1. dyrking av jorda som næringsvei
    Eksempel
    • drive jordbruk
  2. Eksempel
    • norsk jordbruk;
    • krise i jordbruket

impediment

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin impedimentum ‘hindring’

Betydning og bruk

jordgrunn som er uegnet til dyrking

inkubator

substantiv hankjønn

Uttale

inkubaˊtor

Betydning og bruk

  1. apparat til dyrking av mikroorganismer

ekstensivt jordbruk

Betydning og bruk

dyrking av store arealer uten å bruke mye kapital og arbeidskraft per arealenhet, som fører til at jorden gir liten avkastning;

dansen rundt gullkalven

Betydning og bruk

strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon;
Eksempel
  • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
  • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hvete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hveiti; beslektet med hvit

Betydning og bruk

  1. slekt med mange arter i gressfamilien;
    Triticum
    Eksempel
    • dyrking av hvete
  2. korn eller mel av hvete (1)
    Eksempel
    • sammalt hvete;
    • brød av hvete med hele korn

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle