Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

samsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå, være i samsvar med;
  • bringe noe i samsvar

samsvare

verb

Betydning og bruk

  1. svare til, motsvare
    Eksempel
    • dette samsvarer ikke så godt
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • de har et samsvarende syn på problemene

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som referere

Betydning og bruk

  1. forhold mellom to eller flere parter
    Eksempel
    • avdekke vold i nære relasjoner;
    • en lærer som bygger gode relasjoner til elevene sine
  2. samsvar mellom ulike faktorer;
    forbindelse, sammenheng
    Eksempel
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

  • i relasjon til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning;
    i forhold til

grunnlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som fastsetter et lands grunnleggende regler om politisk system og statsform, og som er overordnet alle andre lover;
Eksempel
  • praksisen er i samsvar med Grunnloven;
  • landet mangler grunnlov

rettroende, rett-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med den rette, anerkjente tro og lære;
Eksempel
  • en rettroende kristen

rettskrivingsordliste, rettskrivningsordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordliste som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)

rettskrivingsordbok, rettskrivningsordbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordbok som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)

rettsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse for hva som er juridisk eller moralsk rett
Eksempel
  • i samsvar med folks rettsfølelse

rettmessig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    lovlig, legitim
    Eksempel
    • rettmessig eier
  2. som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;
    rimelig, rettferdig
    Eksempel
    • rettmessig fordeling av goder;
    • et rettmessig krav

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka