Bokmålsordboka
rettmessig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rettmessig | rettmessig | rettmessige | rettmessige |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- som er i samsvar med loven;lovlig, legitim
Eksempel
- rettmessig eier
- som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;rimelig, rettferdig
Eksempel
- rettmessig fordeling av goder;
- et rettmessig krav