Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
799 treff

Bokmålsordboka 461 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    • la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    • komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    • oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    • bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

umoralsk

adjektiv

Betydning og bruk

som viser dårlig moral;
Eksempel
  • en dypt umoralsk handling;
  • heleri er like umoralsk som tyveri
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur
Artikkelside

smittevei, smitteveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte infeksjonssykdommer overføres på
    Eksempel
    • den viktigste smitteveien er dråpesmitte
  2. vei (4) som viser hvordan et smittestoff har spredd seg mellom ulike individ;
    Eksempel
    • smitteveien ble sporet tilbake til barnehagen
Artikkelside

presens partisipp

Betydning og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
Artikkelside

røde tall

Betydning og bruk

tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode;
Se: rød, tall
Artikkelside

Nynorskordboka 338 oppslagsord

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk; av latin visus, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

smitteveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte infeksjonssjukdomar blir overførte på
    Døme
    • den viktigaste smittevegen er dropesmitte
  2. veg (4) som viser korleis eit smittestoff har spreidd seg mellom ulike individ;
    Døme
    • smittevegen vart spora tilbake til barnehagen
Artikkelside

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
    Døme
    • steikeomn med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • setje timeren til å telje ned to minutt
Artikkelside

teljeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

mekanisk eller elektronisk apparat som registrerer og viser talet på noko som skal teljast
Artikkelside

teleobjektiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

objektiv (1 på kamera som viser eit forstørra bilete av eit motiv langt borte;
Artikkelside

telelinse

substantiv hokjønn

Opphav

av tele-

Tyding og bruk

objektiv (1 på kamera som viser eit forstørra bilete av eit motiv langt borte;
Artikkelside

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noko verkar på avstand;
  2. prefiks (1) som gjeld eller har med telefon og telegraf;
    i ord som telekommunikasjon og telesamband å gjere
Artikkelside
Side 1 av 47