Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 369 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som vektig

Betydning og bruk

som har mye å si;
betydningsfull (2), avgjørende (1), vesentlig (1)
Eksempel
- krigen er en viktig del av historien;
- det er ikke så viktig for oss;
- ha en viktig oppgave;
- jeg har viktigere ting å tenke på;
- hvorfor er fotball så viktig for deg?
- nå er det viktig at vi beholder roen
- brukt som substantiv:
  det viktigste er at vi er sammen;
  du overser det viktige i saken
selvgod, hoven;
jamfør viktigper og viktigmaker

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling;
- velge det sikreste alternativet
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

som har stor betydning;
viktig
Eksempel
- skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
- en vesentlig innvending;
- et spørsmål av vesentlig betydning;
- være opptatt av langt vesentligere ting;
- svak økonomi er den vesentligste årsaken til nedleggelsen
svært stor;
størsteparten
Eksempel
- en vesentlig del av inntektene
brukt som adverb: for det meste;
hovedsakelig (2)
Eksempel
- de frammøtte var vesentlig turister
brukt som gradsadverb: i høy grad;
betydelig (2)
Eksempel
- inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

i alt vesentlig/i det vesentlige
i hovedsak;
stort sett

Artikkelside

streke under

Betydning og bruk

Se: streke

sette strek under, særlig for å vise at noe er viktig
Eksempel
- jeg har streket under de viktigste passasjene i teksten
framheve, presisere, understreke (2)
Eksempel
- jeg vil spesielt streke under det siste jeg sa

Artikkelside

uanselig

adjektiv

Opphav

jamfør anselig

Betydning og bruk

som ikke eller lite blir lagt merke til;

ubetydelig

Eksempel

en uanselig, liten mann;
den uanselige, lille planten har en viktig funksjon

Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
Eksempel
- veie og måle skolebarna;
- veie en pakke;
- veie seg;
- veie opp 5 kg poteter
ha en viss vekt;
tyngde (1)
Eksempel
- pakken veier 2 kg;
- veie under 40 kg
i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
Eksempel
- meningene hennes veier tungt;
- alle fordelene veier opp ulempen
i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
tenke nøye gjennom noe
Eksempel
- veie flere hensyn mot hverandre;
- hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
korrigere for systematiske feil og skjevheter;
gi vekttall (2);
jamfør vekte (2)
Eksempel
- det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie opp for
motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
kompensere (3) for
lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe;
jamfør veie sine ord på gullvekt

Artikkelside

veiknutepunkt, vegknutepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der flere veier møtes;

knutepunkt (1) for vei

Eksempel

stedet var et viktig veiknutepunkt

Artikkelside

veivalg, vegvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

valg av vei eller retning
valg av (framtidig) trasé for vei
i overført betydning: valg av framgangsmåte eller retning for å nå et mål;
strategi (2)
Eksempel
- bedriften står foran et viktig veivalg;
- et ideologisk veivalg;
- veivalget var skjebnesvangert

Artikkelside

vekstfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forhold som virker inn på fysisk vekst, for eksempel lys, næring, temperatur og vann og lignende
faktor (2) som bidrar til vekst, utvikling eller ekspansjon
Eksempel
- tilgang på arbeidskraft er en viktig vekstfaktor;
- flyplassen var en vesentlig vekstfaktor

Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (

Betydning og bruk

som innebærer eller fører med seg fare;
risikabel, skadelig
Eksempel
- det er farlig å gå over isen nå;
- farlig avfall;
- stormene har blitt kraftigere og farligere;
- farlige stoffer;
- en farlig sykdom;
- frakte farlig gods;
- den farligste delen av oppdraget
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- farlig fort;
- farlig god

Faste uttrykk

ikke så farlig
ikke viktig
leve farlig
utsette seg for fare;
ta risikofylte valg

Artikkelside

Nynorskordboka 379 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

som har mykje å seie;
avgjerande (1), vesentleg (1), essensiell
Døme
- det er ikkje så viktig for meg;
- alt er ikkje like viktig;
- her kjem ei viktig melding til alle reisande;
- få ei viktig oppgåve;
- nett no har eg viktigare ting å gjere;
- kvifor er musikk så viktig for deg?
- stille eit viktig spørsmål
- brukt som substantiv:
  det viktigaste er at vi held saman;
  skilje viktig frå uviktig
sjølvgod, innbilsk;
jamfør viktigper og viktigmakar

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

som ikkje fører med seg fare eller risiko;
ufarleg, trygg
Døme
- isen er sikker;
- byggje betre og sikrare vegar;
- her er det sikkert for flaum;
- ha ei sikker stilling;
- gå den sikraste ruta
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skotsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
påliteleg
Døme
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- eit sikkert middel mot forkjøling;
- sikre teikn og varsel;
- dra sikre slutningar;
- sikkert og visst
brukt som adverb: etter alt å døme;
truleg
Døme
- ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil;
urikkeleg, overtydd
Døme
- ha sikker tru på noko;
- han er sikker på at alle kjem;
- dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande;
stø
Døme
- vere sikker på handa
- brukt som adverb:
  skyte sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett

Artikkelside

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

som har stor betydning;
viktig
Døme
- ei vesentleg årsak til ulykka;
- vesentlege endringar i planane;
- kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
- dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
svært stor;
størsteparten
Døme
- ein vesentleg del av kostnaden
brukt som adverb: for det meste;
hovudsakleg (2)
Døme
- sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
brukt som gradsadverb: i høg grad;
monaleg
Døme
- inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

i alt vesentleg/i det vesentlege
i hovudsaka;
stort sett

Artikkelside

streke under

Tyding og bruk

Sjå: streke

setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
Døme
- eg har streka under dei setningane eg likte best
framheve, presisere, understreke (2)
Døme
- eg vil særleg streke under det siste eg sa

Artikkelside

hovudgate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

viktigaste, største gate i ein by;

viktig ferdselsåre gjennom ein by

Døme

dei dyraste butikkane ligg i hovudgata;
hovudgata er einvegskøyrd

Artikkelside

vegval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val av veg eller retning
val av (framtidig) trasé for veg
i overført tyding: val av framgangsmåte eller retning for å nå eit mål;
strategi (2)
Døme
- bedrifta stod framfor eit viktig vegval;
- eit politisk vegval

Artikkelside

vekstfaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhøve som verkar på fysisk vekst, til dømes lys, næring, temperatur, vatn og liknande;
voksterfaktor
faktor (2) som bidreg til utvikling eller ekspansjon
Døme
- utdanning er ein viktig vekstfaktor;
- arbeidsplassar er den viktigaste vekstfaktoren for næringslivet

Artikkelside

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
Døme
- ha ei underordna stilling;
- to underordna offiserer
- brukt som substantiv:
  delegere oppgåvene til dei underordna
som rangerer eller sorterer under (noko anna);
underlagd
Døme
- vere underordna lova;
- gruppa er underordna ein større samskipnad
mindre viktig
Døme
- eit underordna spørsmål;
- vere av underordna verdi
i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
Døme
- undersetningar er underordna setningar

Artikkelside

styrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere sterkare eller fastare;

forsterking

Døme

ei viktig styrking av fagtilbodet

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
1. ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

Resultater per side: