Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt;
    • tårnet vakler;
    • vakle av gårde med stive knær
    • brukt som adjektiv:
      • gå med vaklende skritt
  2. være usikker i en beslutning;
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • brukt som adjektiv:
      • et vaklende sinn
  3. være preget av usikkerhet;
    Eksempel
    • smilet ditt vakler;
    • vakle i troen
    • brukt som adjektiv:
      • vaklende økonomi;
      • en vaklende teori
Artikkelside

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside

vippe 3

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg opp og ned eller fram og tilbake (med lett og rask bevegelse)
    Eksempel
    • linerla vippet med stjerten;
    • sitte og vippe på stolen
  2. i overført betydning: bevege seg fram og tilbake mellom to tilstander;
    vakle
    Eksempel
    • det vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall
  3. flytte seg brått fra én posisjon til en annen (rundt et midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Eksempel
    • bilen vippet rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    bevege noe opp og ned;
    Eksempel
    • vippe noen over ende
  5. sende noe av gårde med én rask bevegelse
    Eksempel
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    1. sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    2. bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti
Artikkelside

sjangle

verb

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Eksempel
    • han er så full at han sjangler
  2. slingre hit og dit
    Eksempel
    • bilen sjangler
Artikkelside

rage 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som rave (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kom ragende
Artikkelside

dravat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra portugisisk travados ‘voldsom kastevind, orkan’

Betydning og bruk

  1. mest i overført betydning: puff, støt, slag som får en til å vakle
  2. nå sjelden: kastevind;
    voldsomt og plutselig uvær til sjøs
Artikkelside

rigle

verb

Betydning og bruk

stå ustøtt;
vakle, rugge
Artikkelside

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  2. fellesbetegnelse for en gruppe forkalkede, knudrete rødalger
Artikkelside

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge, stå eller gå ustøtt;
vakle
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • vakle bortover gata
    • brukt som adjektiv:
      • gå på vaklande føter
  2. ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;
    vere usikker
    Døme
    • eg vaklar i trua;
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle mellom to alternativ
    • brukt som adjektiv:
      • ein vaklande person
  3. vere ustabil eller lite solid
    Døme
    • regimet har byrja å vakle
    • brukt som adjektiv:
      • få orden på den vaklande økonomien;
      • ein vaklande teori
Artikkelside

rugl, ruggel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. det å vakle (1)
  2. samnemning for ei gruppe forkalka, knudrete raudalgar
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

  1. svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
    Døme
    • linerla vippar med stjerten;
    • sitje og vippe med foten over kneet
  2. i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
    vakle
    Døme
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
  3. flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Døme
    • bilen vippa rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    Døme
    • vippe sauen rundt på ryggen
  5. sende noko av garde med éi rask rørsle
    Døme
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    1. skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    2. gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside

gigle

gigla

verb

Opphav

samanheng med geie

Tyding og bruk

stå laust eller ustøtt;
Døme
  • stå og gigle

Faste uttrykk

  • gigle opp
    setje opp (noko) så det står ustøtt
Artikkelside

vingle

vingla

verb

Opphav

truleg samanheng med svinge

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vere ustø;
    fare hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Døme
    • vingle att og fram;
    • flyet vingla kraftig;
    • vingle i fylla
  2. i overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt;
    Døme
    • vingle i ei sak;
    • dei vinglar mellom ulike standpunkt
    • brukt som adjektiv:
      • eit vinglande parti
Artikkelside

sjangle

sjangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Døme
    • gå og sjangle i fylla
  2. slingre hit og dit
    Døme
    • bilen sjangla
Artikkelside

rage 2

raga

verb
kløyvd infinitiv: raga

Opphav

same opphav som rage (1 og rave (3

Tyding og bruk

svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand);
Døme
  • dei kom ragande
Artikkelside

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Tyding og bruk

det at noko er tvi- eller fleirtydig;
Artikkelside