Bokmålsordboka
snuble
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snuble | snubler | snubla | har snubla | snubl!snuble! |
snublet | har snublet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
snubla + substantiv | snubla + substantiv | den/det snubla + substantiv | snubla + substantiv | snublende |
snublet + substantiv | snublet + substantiv | den/det snublede + substantiv | snublede + substantiv | |
den/det snublete + substantiv | snublete + substantiv |
Opphav
trolig av snubbeBetydning og bruk
Faste uttrykk
- snuble overfinne eller støte på noe ved en tilfeldighet
- snuble over et billig bord på bruktsalg