Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

grene 2, greine

verb

Faste uttrykk

  • grene seg
    dele seg i grener eller sidelinjer
    • brearmer grener seg ut fra hovedbreen

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ureine

ureina

verb

Tyding og bruk

gjere urein;
sulke til, skitne til, forsøple;
Døme
  • industriutsleppa ureinar naturen;
  • lufta er ureina
  • brukt som adjektiv:
    • ureina vatn;
    • ureina massar;
    • ureinande gasskraftverk

spillvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vatn som går til spille ved til dømes eit turbinanlegg
  2. brukt, ureina vatn

sandete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er oppblanda med sand
    Døme
    • sandete jord
  2. som er ureina med sand
    Døme
    • vere sandete på kleda

krystall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk krystallos, ‘is, bergkrystall’

Tyding og bruk

  1. fast stoff med plane flater som skjer kvarandre i vinklar som er særmerkte for det einskilde stoffet
  2. (gjenstand, til dømes drikkeglas eller skål, av) krystallglas
  3. ureina krystall (1) til dømes av germanium eller silisium nytta som halvleiar
  4. likerettar av syntetisk krystall i radioapparat;

moderat

adjektiv

Opphav

frå latin , av moderere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde moderat fart;
    • moderate prisar
    • brukt som adverb:
      • elva er moderat ureina;
      • han drikk moderat på fest
  2. ikkje ytterleggåande;
    Døme
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • dei moderate i partiet
  3. ikkje særleg god;
    som har ein viss effekt, men relativt svak
    Døme
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate biverknader

avløpsvatn, avlaupsvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(ofte ureina) vatn som blir leidd bort frå ein stad;
Døme
  • avløpsvatn frå vask og toalett

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut

greine 2

greina

verb

Opphav

norrønt greina; av grein (1

Tyding og bruk

  1. greie ut, forklare
  2. drøfte, tinge (om)

forgreine

forgreina

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og grein (2

Faste uttrykk

  • forgreine seg
    • få sidegreiner;
      greine seg ut
      • elva forgreinar seg
    • dele eller spreie seg
      • ætta forgreina seg

greine seg

Tyding og bruk

dele seg i greiner eller sidelinjer;
Sjå: greine
Døme
  • her greinar elva seg ut