Artikkelside

Nynorskordboka

forgreine

forgreina

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forgreinaå forgreineforgreinarforgreinahar forgreinaforgrein!forgreina!forgreine!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forgreina + substantivforgreina + substantivden/det forgreina + substantivforgreina + substantivforgreinande

Opphav

frå tysk; av for- (2 og grein (2

Faste uttrykk

  • forgreine seg
    • få sidegreiner;
      greine seg ut
      • elva forgreinar seg
    • dele eller spreie seg
      • ætta forgreina seg