Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tykke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkja
,
beslektet
med
tenke
betydning
2 etter
svensk
;
jamfør
tykkes
Betydning og bruk
i dialekt
eller
arkaiserende
:
synes
Eksempel
gutten tykte alt så så underlig ut
Faste uttrykk
tykke om
like;
jamfør
omtykt
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
tykke
2
II
,
tykkje
tykka, tykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkja
;
samanheng
med
tenke
Tyding og bruk
ha som kjensle, inntrykk
eller
meining
;
synast
,
meine
,
tenke
,
føle
(
2
II)
Døme
eg
tykker
du er så bleik
;
maten er god,
tykker
eg. Kva
tykkjer
du?
dei
tykker
ikkje det er rettferdig
;
kva
tykker
du om boka?
eg tykte eg såg deg i går
–
eg meiner eg såg deg
;
tykke
vel, ille om noko(n)
–
like, mislike
;
tykke
leitt om
–
vere lei seg for, angre
;
tykke
synd i
el.
på nokon
;
tykke
gaman i noko
i
uttrykk
Døme
eg
tykker
om deg
;
eg
tykker
ikkje om øl
bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
Døme
tykke
på ein for noko
Faste uttrykk
tykke om
vere glad i, like
Artikkelside
smaken er som baken, delt
Tyding og bruk
ulike folk har ulik smak og ulik meining
;
Sjå:
bak
Døme
eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
Artikkelside
tydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å tyde
eller
skjøne
;
(lett)forståeleg,
grei
Døme
tydeleg
skrift, tale, framstilling
;
skrive, snakke
tydeleg
lett å skilje
;
skarp
(
2
II)
,
klar
(
1
I)
,
markert
,
merkande
Døme
tydelege
konturar, grenser
;
sjå, høyre, hugse noko
tydeleg
;
eg tykte så
tydeleg
at …
;
ein
tydeleg
auke
;
bli
tydeleg
rørt
;
tydeleg
sant
–
heilt sant, sikkert
Artikkelside
direkte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
direkˊte
;
dirˊekte
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
utan omvegar
eller
avbrot
Døme
direkte vegsamband
brukt som
adverb
gå direkte heim
utan mellomledd
;
beinveges
;
førstehands
;
til skilnad frå
indirekte
Døme
ha direkte kjennskap til noko
;
den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
brukt som adverb
kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak
;
beintfram
Døme
eit direkte spørsmål
;
dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett
;
heilt
Døme
direkte pinleg
;
dette er direkte feil
;
det er direkte farleg å køyre på denne vegen
;
ei ordning som er direkte i strid med lova
Faste uttrykk
direkte aksjon
utanomparlamentarisk
kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje
eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
objekt (3)
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
klart og skjøneleg språk
ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament
eller liknande
;
til skilnad frå
indirekte val
på direkten
utan førebuing
;
på sparket
ta utfordringa på direkten
i
direktesending
bli intervjua på direkten
i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
skåre på direkten
Artikkelside
bak
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bak
Tyding og bruk
lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr
;
bakende
(2)
,
rumpe
(1)
Døme
dette på baken
;
få ris på baken
;
sitje på baken
bakarste ende av noko
;
bakside
Døme
bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
del av kledeplagg som dekkjer baken
Døme
buksa har hol i baken
bakhun
Faste uttrykk
sitje på baken
drive dank
;
vere uverksam, lat
;
sitje på rumpa
dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
smaken er som baken, delt
ulike folk har ulik smak og ulik meining
eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
spark i baken
sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang
;
programmet på tv gav meg eit spark i baken
år på baken
års røynsle
;
års
fartstid
ekteparet har mange år på baken som gifte
;
orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside
ampesam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ampe
(
2
II)
Tyding og bruk
brysam
Døme
bestemora tykte aldri det var ampesamt med besøk frå barnebarna
Artikkelside