Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

tykke 3

verb

Opphav

norrønt þykkja, beslektet med tenke betydning 2 etter svensk; jamfør tykkes

Betydning og bruk

i dialekt eller arkaiserende:
  1. Eksempel
    • gutten tykte alt så så underlig ut

Faste uttrykk

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

puntlær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘lær som selges pundvis’

Betydning og bruk

Artikkelside

pledd

substantiv intetkjønn

Opphav

av gælisk plaide

Betydning og bruk

tykt teppe, ofte av ull
Eksempel
  • pakke barnet godt inn i et pledd
Artikkelside

ormerot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante med rosa blomster i et tykt aks som tidligere ble brukt mot ormebitt;
Bistorta officinalis
Artikkelside

pjekkert

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , av pie ‘grovt ull- eller lerretsstoff’ og jäckert ‘jakke’

Betydning og bruk

sid, dobbeltknappet jakke av tykt stoff
Artikkelside

isolasjonslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag av isolerende materiale
Eksempel
  • utenpå stålrøret ligger et tykt isolasjonslag med polypropylen
Artikkelside

lærhud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lær

Betydning og bruk

tykt, fast lag av bindevev under overhuden på virveldyr
Artikkelside

kubbelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort og tykt stearinlys
Artikkelside

kalmukk

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk kalmuk ‘de som er igjen’, av kalmak ‘være igjen’

Betydning og bruk

  1. person fra et folkeslag av mongolsk opprinnelse som i dag hovedsakelig holder til nordvest for Kaspihavet
  2. tykt, løst vevd bomullsstoff
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i går – eg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n) – like, mislike;
    • tykke leitt om – vere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like
Artikkelside

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre av å bli straffa
Artikkelside
Side 1 av 4