Bokmålsordboka
kalmukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalmukk | kalmukken | kalmukker | kalmukkene |
Opphav
av tyrkisk kalmuk ‘de som er igjen’, av kalmak ‘være igjen’Betydning og bruk
- person fra et folkeslag av mongolsk opprinnelse som i dag hovedsakelig holder til nordvest for Kaspihavet
- tykt, løst vevd bomullsstoff