Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. mil. underavdeling av kompani
    Eksempel
    • geværtropp, sambandstropp
  2. i flertall: styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område
  3. i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer
  4. Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • komme i samlet, sluttet troppkomme samtidig;
    • slutte troppenkomme bakerst

troppe

verb

Betydning og bruk

bare i forbindelse med adverb:
Eksempel
  • han troppet opp i full mundur

Faste uttrykk

  • troppe av
    marsjere bort, oppløse seg; gå av vakt
  • troppe inn
    marsjere eller rykke inn
  • troppe opp
    komme, møte fram
  • troppe på
    gå på vakt, begynne vakttjeneste

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘flokk, avdeling’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: underavdeling av et kompani;
  2. avdeling (av soldater) som henretter med skyting;

irregulær tropp

Betydning og bruk

tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper;

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • irregulær overvåking av norske borgere

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper

olympiatropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp (4) som deltar i olympiske leker

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør marsjere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fem timers marsj mellom hyttene
  2. ordnet, taktfast gang;
    forflytning av en tropp
    Eksempel
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Eksempel
    • spille en marsj

Faste uttrykk

  • blåse en lang marsj i
    ikke bry seg om;
    gi en god dag i
    • blåse en lang marsj i røykeforbudet
  • stå på stedet marsj
    ikke komme videre;
    stå og trø på samme sted
  • under marsjen
    mens tiden går;
    underveis i arbeidet
    • det ordner seg under marsjen

landslagstropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp (4) som er tatt ut til å representere landet sitt i en landskamp
Eksempel
  • Norges landslagstropp til kampen mot Italia

kommandotropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lettbevæpnet militæravdeling med selvstendige oppdrag;
tropp (1) med kommandosoldater

elitetropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tropp (1) av utvalgte soldater

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane

troppe

troppa

verb

Opphav

av tropp (2

Tyding og bruk

i samband med adverb:
Døme
  • troppe opp i full mundur

Faste uttrykk

  • troppe av
    gå av vakt; slutte tenesta
  • troppe inn
    marsjere inn, rykkje inn
  • troppe opp
    møte opp, møte fram, kome (gjerne med ei viss oppsikt)
  • troppe på
    gå på vakt; byrje (vakt)tenesta

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘flokk, avdeling’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: underavdeling av kompani;
  2. avdeling (av soldatar) som avrettar med skyting;

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Tyding og bruk

Døme
  • irregulær krigføring i det okkuperte Noreg

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta

irregulær tropp

Tyding og bruk

tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta;

olympiatropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp (2, 4) som er med i dei olympiske leikane

landslagstropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp (2, 4) som er teken ut til å representere landet sitt i ein landskamp
Døme
  • ta ut landslagstroppen til EM

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp

kommandotropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lettvæpna militæravdeling med sjølvstendige oppdrag;
tropp (2, 1) med kommandosoldatar

elitetropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk