Bokmålsordboka
patrulje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en patrulje | patruljen | patruljer | patruljene |
Opphav
av fransk patrouille; se patruljereBetydning og bruk
- vakt- eller rekognoseringsrunde
Eksempel
- gå patrulje
- mannskap som gjør patruljetjeneste
Eksempel
- en militær patrulje
- som etterledd i ord som
- hjelpepatrulje
- hundepatrulje
- veipatrulje
- minste speideravdeling