Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fortaum
  2. band, snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • gje, få taumòg overf: gje, få råderom

Faste uttrykk

  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
  • halde i taumane
    òg overf: styre, bestemme
  • stramme taumane
    òg overf: gje mindre spelerom

longe 1

substantiv hankjønn

Uttale

lånˋgsje

Opphav

opphavleg av fransk long ‘lang’

Tyding og bruk

lang taum til å leie hestar med ved dressur

stramme taumane

Tyding og bruk

òg overf: gje mindre spelerom;
Sjå: taum

gje frie taumar

Tyding og bruk

la (nokon) få handlefridom;
Sjå: taum

halde i taumane

Tyding og bruk

òg overf: styre, bestemme;
Sjå: taum

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum

fisketaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

taum på fiskestong