Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet
Artikkelside

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • bilen vart taua bort
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast

Tyding og bruk

  1. filtre (saman)
    Døme
    • taua har vasa saman;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Døme
    • vase i hop ei historie
  3. gå planlaust omkring;
    somle
    Døme
    • gå berre og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg vill
Artikkelside

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Tyding og bruk

  1. kort og lett gevær, tidlegare nytta av kavaleristar
    Døme
    • dei fekk ordre om å lade karabinane
  2. Døme
    • ein treng karabinar til å feste taua
Artikkelside

gein

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk gijn ‘talje’; eller samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. tau mellom nota og landtauet;
    del av nota som ligg nærmast desse taua
Artikkelside