Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • buekorpsets unge tamburer
  2. trommelignende gjenstand;
  3. i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
  4. foreldet: entré, forstue (1

tamburere

verb

Betydning og bruk

brodere i ramme;
jamfør tambur (2)

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Betydning og bruk

  1. liten tromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i trerammen

taburett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tambur

Betydning og bruk

  1. stol uten armlener eller ryggstø;
  2. uhøytidelig betegnelse for statsrådpost
    Eksempel
    • klamre seg til taburetten

hornblåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som blåser signal (1) på horn
Eksempel
  • han var tambur og hornblåser

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere tambur i bogekorps
  2. ting som liknar ei tromme;
  3. i arkitektur: sylindrisk bygningsdel som ber ein kuppel

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Tyding og bruk

  1. lita tromme med skinn spent på den eine sida og med bjøller eller små metallplater i treramma

tamburere

tamburera

verb

Tyding og bruk

brodere i ramme;
jamfør tambur (2)

taburett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tambur

Tyding og bruk

  1. stol utan armlene og ryggstø;
  2. uhøgtideleg nemning for statsrådpost
    Døme
    • klamre seg til taburetten