Bokmålsordboka
tamburere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tamburere | tamburerer | tamburerte | har tamburert | tamburer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tamburert + substantiv | tamburert + substantiv | den/det tamburerte + substantiv | tamburerte + substantiv | tamburerende |
Betydning og bruk
brodere i ramme;
jamfør tambur (2)