Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving;
    • en stygg ulykke;
    • et stygt sår
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!

steinhogge, steinhugge

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre en øks, ljå eller lignende ukvass ved at redskapet treffer mot en stein
    Eksempel
    • steinhogge øksa;
    • slåttekaren bannet stygt da han steinhogde ljåen
  2. i overført betydning: gjøre en feilvurdering;
    mislykkes
    Eksempel
    • han steinhogde grovt i forsøket sitt

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;
noe eller noen med unaturlig form eller stygt utseende;
Eksempel
  • en språklig vanskapning

transformere

verb

Opphav

fra latin, av trans- og formare ‘danne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • transformere noe stygt til noe vakkert
  2. overføre elektrisk strøm fra én spenning til en annen
    Eksempel
    • transformere strømmen fra 66 til 22 volt

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke ned
    1. sette ned eller presse foten mot underlaget
      • det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
    2. fornærme, krenke (1)
      • heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
      • han følte seg tråkket ned
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
    • hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på

velle

verb

Opphav

norrønt vella

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vannet vellet fram;
    • tårene vellet fram under begravelsen;
    • blodet vellet ut av et stygt sår
  2. i overført betydning: gjøre seg gjeldende;
    dukke opp i
    Eksempel
    • sinnet vellet opp i henne;
    • han kjente følelsene velle fram i ham

jammerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. sørgelig, ynkelig, elendig
    Eksempel
    • du er en jammerlig stakkar
    • brukt som adverb
      • klage jammerlig;
      • det stod jammerlig til
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være jammerlig feig;
    • det låt jammerlig stygt

spøke for

Betydning og bruk

være fare for;
se stygt ut;
Se: spøke
Eksempel
  • det begynner å spøke for kornhøsten i år

Nynorskordboka 59 oppslagsord

styggje, stygge 3

styggja, stygga

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
  • han stygde dei frå seg

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen;
    • ei stygg ulykke;
    • eit stygt sår
  4. fæl, lei
    Døme
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt og stygt vêr med sterk vind eller mykje nedbør
    Døme
    • uvêret rasar;
    • det sette inn med uvêr;
    • kampen vart utsett grunna uvêr;
    • bli ramma av uvêr;
    • vêrmeldinga spår eit kraftig uvêr langs kysten
  2. i overført tyding: kaotisk eller krevjande situasjon eller omstende;
    Døme
    • hamne i politisk uvêr;
    • krigen leidde til eit økonomisk uvêr

Faste uttrykk

  • som eit uvêr
    svært raskt eller svært mykje
    • syklisten fauk som eit uvêr ned bakken;
    • hoste som eit uvêr

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (2

Tyding og bruk

  1. særs stor;
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning;
    • kome med ein veldig fart;
    • det har eg veldig lyst til
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    Døme
    • veldig godt sagt;
    • huset er veldig stygt;
    • reisa var veldig lang;
    • du er veldig høg;
    • eg forstår veldig lite av deg;
    • no har eg veldig mykje på hjartet

steinhogge

steinhogga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
    Døme
    • steinhogge øka;
    • slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
  2. i overført tyding: gjere ei feilvurdering;
    mislykkast
    Døme
    • ho steinhogg da ho skulle overtale styret

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

spøkje for

Tyding og bruk

vere fare for;
sjå stygt ut;
Sjå: spøkje
Døme
  • det spøkjer for kornhausten

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten