Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
109 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving;
    • en stygg ulykke;
    • et stygt sår
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!
Artikkelside

steinhogge, steinhugge

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre en øks, ljå eller lignende ukvass ved at redskapet treffer mot en stein
    Eksempel
    • steinhogge øksa;
    • slåttekaren bannet stygt da han steinhogde ljåen
  2. i overført betydning: gjøre en feilvurdering;
    mislykkes
    Eksempel
    • han steinhogde grovt i forsøket sitt
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;
noe eller noen med unaturlig form eller stygt utseende;
Eksempel
  • en språklig vanskapning
Artikkelside

transformere

verb

Opphav

fra latin, av trans- og formare ‘danne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • transformere noe stygt til noe vakkert
  2. overføre elektrisk strøm fra én spenning til en annen
    Eksempel
    • transformere strømmen fra 66 til 22 volt
Artikkelside

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke ned
    1. sette ned eller presse foten mot underlaget
      • det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
    2. fornærme, krenke (1)
      • heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
      • han følte seg tråkket ned
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
    • hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på
Artikkelside

velle

verb

Opphav

norrønt vella

Betydning og bruk

  1. renne ut;
    Eksempel
    • vannet vellet fram;
    • tårene vellet fram under begravelsen;
    • blodet vellet ut av et stygt sår
  2. i overført betydning: gjøre seg gjeldende;
    dukke opp i
    Eksempel
    • sinnet vellet opp i henne;
    • han kjente følelsene velle fram i ham
Artikkelside

jammerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. sørgelig, ynkelig, elendig
    Eksempel
    • du er en jammerlig stakkar
    • brukt som adverb
      • klage jammerlig;
      • det stod jammerlig til
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være jammerlig feig;
    • det låt jammerlig stygt
Artikkelside

spøke for

Betydning og bruk

være fare for;
se stygt ut;
Se: spøke
Eksempel
  • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

styggje, stygge 3

styggja, stygga

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
  • han stygde dei frå seg
Artikkelside

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen;
    • ei stygg ulykke;
    • eit stygt sår
  4. fæl, lei
    Døme
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt og stygt vêr med sterk vind eller mykje nedbør
    Døme
    • uvêret rasar;
    • det sette inn med uvêr;
    • kampen vart utsett grunna uvêr;
    • bli ramma av uvêr;
    • vêrmeldinga spår eit kraftig uvêr langs kysten
  2. i overført tyding: kaotisk eller krevjande situasjon eller omstende;
    Døme
    • hamne i politisk uvêr;
    • krigen leidde til eit økonomisk uvêr

Faste uttrykk

  • som eit uvêr
    svært raskt eller svært mykje
    • syklisten fauk som eit uvêr ned bakken;
    • hoste som eit uvêr
Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (2

Tyding og bruk

  1. særs stor;
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning;
    • kome med ein veldig fart;
    • det har eg veldig lyst til
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    Døme
    • veldig godt sagt;
    • huset er veldig stygt;
    • reisa var veldig lang;
    • du er veldig høg;
    • eg forstår veldig lite av deg;
    • no har eg veldig mykje på hjartet
Artikkelside

steinhogge

steinhogga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
    Døme
    • steinhogge øka;
    • slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
  2. i overført tyding: gjere ei feilvurdering;
    mislykkast
    Døme
    • ho steinhogg da ho skulle overtale styret
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira
Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

spøkje for

Tyding og bruk

vere fare for;
sjå stygt ut;
Sjå: spøkje
Døme
  • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside