Bokmålsordboka
disse 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disse | disser | dissa | har dissa | diss! |
| disset | har disset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dissa + substantiv | dissa + substantiv | den/det dissa + substantiv | dissa + substantiv | dissende |
| disset + substantiv | disset + substantiv | den/det dissede + substantiv | dissede + substantiv | |
| den/det dissete + substantiv | dissete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’Betydning og bruk
snakke stygt om;
Eksempel
- blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
- lei av å bli disset