Nynorskordboka
steinhogge
steinhogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steinhoggaå steinhogge | steinhøgg | steinhogg | har steinhogge | steinhogg! |
| steinhogger | steinhogde | har steinhogd | ||
| har steinhogt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| steinhoggen + substantiv | steinhogge + substantiv | den/det steinhogne + substantiv | steinhogne + substantiv | steinhoggande |
| steinhogd + substantiv | steinhogd + substantiv | den/det steinhogde + substantiv | steinhogde + substantiv | |
| steinhogt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
Døme
- steinhogge øka;
- slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
- i overført tyding: gjere ei feilvurdering;mislykkast
Døme
- ho steinhogg da ho skulle overtale styret