Nynorskordboka
steinhogge
steinhogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steinhoggaå steinhogge | steinhøgg | steinhogg | har steinhogge | steinhogg! |
| steinhogger | steinhogde | har steinhogd | ||
| har steinhogt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| steinhoggen + substantiv | steinhogge + substantiv | den/det steinhogne + substantiv | steinhogne + substantiv | steinhoggande |
| steinhogd + substantiv | steinhogd + substantiv | den/det steinhogde + substantiv | steinhogde + substantiv | |
| steinhogt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
gjere ein reiskap ukvass med å slå han mot stein
Døme
- steinhogge ljåen