Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
107 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
strev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
streve
Betydning og bruk
hardt arbeid
;
slit
(
1
I
, 1)
,
anstrengelse
Eksempel
et liv med slit og
strev
;
etter flere års
strev
lyktes det
;
de hadde et svare
strev
med å holde orden på barna
brukt som etterledd i
sammensetninger
: målbevisst arbeid
;
bestrebelse
i ord som
bakstrev
motstrev
målstrev
Artikkelside
streve
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
arbeide hardt
;
slite
(4)
Eksempel
de strevde og slet hele livet
;
streve
lenge med å få bilen i gang
arbeide for å oppnå
;
gjøre sitt beste
;
anstrenge seg
Eksempel
ungdommer som strever etter å bli likt
Artikkelside
strid
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríð
Betydning og bruk
kamp
(
1
I
, 1)
,
krig
(1)
Eksempel
dra i
strid
;
falle i
strid
konflikt, uenighet
Eksempel
yppe til
strid
som etterledd i ord som
kulturstrid
ordstrid
språkstrid
hard styrkeprøve
;
kamp
(
1
I
, 4)
Eksempel
bli merket av livets
strid
som etterledd i ord som
kappestrid
hardt strev
;
slit
(
1
I
, 1)
,
plage
(
1
I)
;
jamfør
stri
(
1
I)
Eksempel
det ble en
strid
for å bli ferdig til fastsatt tid
mangel på samsvar
;
uoverensstemmelse
Eksempel
utsagnet står i
strid
med allment godtatt lære
Faste uttrykk
stridens eple
det striden dreier seg om
Artikkelside
styr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styrr
Betydning og bruk
bråk
(
2
II
, 1)
,
spetakkel
(1)
Eksempel
ståk og
styr
mas
(
2
II
, 1)
,
strev
(1)
;
arbeid med å holde i orden
Eksempel
det er noe til styr med denne jula
;
det ble mye styr med den nye vaskemaskinen
;
alt styret gjorde henne helt utslitt
Artikkelside
svare
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
adjektiv
svar
,
beslektet
med
svær
Betydning og bruk
svær, fæl
Eksempel
holde et
svare
spetakkel
;
et
svare
strev
brukt som adverb:
det ble svare til velstand
Artikkelside
honnett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
beslektet
med
honnør
Betydning og bruk
hederlig
(1)
,
anstendig
(2)
,
sømmelig
fornem
(1)
Faste uttrykk
honnette ambisjoner
strev etter å komme opp i samfunnet
;
æresyke, overdreven ærgjerrighet
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis høy vekt
;
preget av høy vekt
;
motsatt
lett
(1)
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri
;
han er tyngre enn henne
;
den tyngste børen veide 90 kilo
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tunge fjell
;
tungt
bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
tung rus
brukt som adverb
sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
;
kritikken falt henne
tungt
for brystet
dorsk, død, sliten
Eksempel
vere tung i kroppen
;
han var så tung i hodet
hard, vanskelig
;
treg, sen
Eksempel
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig kost
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
som fører mye strev med seg
;
slitsom, stri
Eksempel
tungt arbeid
;
tunge tak
;
en tung bakke
;
en tung sorg
;
tunge skjebner
brukt som
adverb
.
slite tungt
som er preget av
alvor
(3)
;
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
streve med tunge tanker
som etterledd i ord som
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst
;
sen i vendingen
;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
slitsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fører mye
slit
(
1
I
, 1)
og strev med seg
;
strevsom
(1)
,
tung
(6)
Eksempel
et
slitsomt
arbeid
;
jeg har hatt en
slitsom
dag
Artikkelside
slit
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slit
Betydning og bruk
det å
slite
(4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Eksempel
det daglige
slitet
;
det var et slit å få med seg all bagasjen
;
det var mye slit og strev før jeg bestod eksamen
;
vi nådde målet etter mye slit og møye
det at noe slites
;
slitasje
Eksempel
buksa var blank av
slit
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
slepetau
Eksempel
få slep om bord
tungt og hardt arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
Eksempel
slit og
slep
noe som blir slept
Eksempel
bergingsbåten kom med et slep
del av klesplagg som henger ned bak og blir dradd langs bakken
Eksempel
bruden hadde kjole med langt
slep
Faste uttrykk
på slep
etter seg
de tok båten på
slep
;
han hadde en flokk unger på
slep
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
strev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
streve
Tyding og bruk
hardt arbeid
;
røyning
,
slit
(1)
Døme
eit liv med slit og strev
;
etter mange års strev lykkast det
;
dei hadde eit svare strev med å få kontroll
brukt som etterledd i samansetningar: målmedvite arbeid
;
møde
(
1
I)
,
umak
i ord som
matstrev
motstrev
målstrev
Artikkelside
streve
streva
verb
kløyvd infinitiv:
streva
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
Døme
dei strevde og sleit heile livet
;
streve lenge med å få bilen i gang
arbeide for å oppnå
;
anstrengje seg
Døme
dei strever etter betre resultat
stø (på skrå frå sida)
Døme
setje på ei skorde til å streve imot
Artikkelside
mykje skrik og lite ull
Tyding og bruk
Sjå:
mykje
,
skrik
,
ull
mykje strev utan nyttig resultat
Døme
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Døme
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
Artikkelside
ull
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ull
Tyding og bruk
hår på
eller
av sau (og visse andre dyr)
Døme
klippe ulla av sauen
som etterledd i ord som
angoraull
lammeull
saueull
garn, stoff eller plagg som er laga av
ull
(1)
Døme
eg vil strikke genseren i ull
;
når det er kaldt, må ein kle seg i ull
brukt som etterledd i samansetningar som nemner masse av hår, trådar
eller
fibrar som liknar på
ull
(1)
som etterledd i ord som
bomull
myrull
steinull
Faste uttrykk
av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
Artikkelside
stri
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
hardt strev
Døme
å organisere slektsstemne kan fort bli ei stri
som etterledd i ord som
førjulsstri
julestri
Artikkelside
styr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
styrr
Tyding og bruk
bråk
(
2
II
, 1)
,
oppstuss
,
spetakkel
(1)
Døme
styr og ståk
arbeid med å halde i orden
;
mas
(1)
,
strev
(1)
Døme
det er noko til styr med denne jula
;
det vart mykje styr med den nye bilen
Artikkelside
prakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strev
,
umak
Døme
det vart for mykje prakk å ta med seg heile sekken
puslearbeid
Artikkelside
våse
2
II
våsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
vås
(
2
II)
Tyding og bruk
ferdast ute i væte
eller
uvêr
få tak i med slit og strev
arbeide hardt, ofseleg
Artikkelside
vås
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vás
;
truleg
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
mødesam ferdsel
;
slit, strev
Døme
fiskarane må ut i vås og slit i uvêret
Artikkelside
møde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿða
;
av
mo
(
3
III)
Tyding og bruk
strev
(1)
,
umak
Døme
ha mykje møde med noko
;
det kosta mykje møde
bry
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Døme
vere til møde for nokon
stakkar som er til bry for andre
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100