Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straffebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff

strafferamme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

sone sin straff

Betydning og bruk

sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd;
Se: straff

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig

straffri, straff-fri

adjektiv

Betydning og bruk

fritatt for straff

straffange, straff-fange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som soner straff i fengsel

strafferunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

strafferettslig

adjektiv

Betydning og bruk

som vedrører strafferett
Eksempel
  • forholdene er strafferettslig foreldet;
  • strafferettslig rekasjon

Faste uttrykk

  • strafferettslig tilregnelig
    som kan idømmes straff
  • strafferettslig utilregnelig
    som ikke kan idømmes straff på grunn av psykisk sykdom

Nynorskordboka 134 oppslagsord

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

straffebod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lov eller forskrift som gir grunnlag for bruk av straff

strafferamme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedre og øvre grense for fastsetjing av straff for eit brotsverk

sone straffa si

Tyding og bruk

sitje i fengsel;
bøte for ei misferd;
Sjå: straff

straffskuldig, straffskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

som har gjort noko strafflagt;
skuldig til straff

straffri, straff-fri

adjektiv

Tyding og bruk

friteken for straff

straffesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som gjeld idøming av straff for brotsverk;
til skilnad frå sivilsak

strafferunde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

strafferettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld strafferett
Døme
  • saka er strafferettsleg forelda;
  • strafferettslig reaksjon

Faste uttrykk

  • strafferettsleg tilrekneleg
    som kan idømast straff
  • strafferettsleg utilrekneleg
    som ikkje kan idømast straff grunna psykisk sjukdom