Bokmålsordboka
vilkårsdom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vilkårsdom | vilkårsdommen | vilkårsdommer | vilkårsdommene |
Betydning og bruk
straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;
jamfør fullbyrdingsutsettelse