Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

strøk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • et lite strøk på kinnet;
    • fiolinisten har et perfekt strøk
  2. lag med maling eller lignende
    Eksempel
    • ha på to strøk med lakk
  3. det at noe farer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Eksempel
    • et surt strøk av vind fra nord;
    • filmen har fått et strøk av melankoli
  4. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • tettbygde strøk
  5. Eksempel
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i en by;
    vei, gate
    Eksempel
    • se noen på strøket;
    • spasere på strøket

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

tettbygd, tettbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mange hus
    Eksempel
    • et tettbygd strøk
  2. Eksempel
    • en tettbygd mann

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

tarantell, tarantella

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk tarantola; etter navnet på byen Taranto

Betydning og bruk

  1. stor og giftig edderkopp som særlig lever i Sør-Italia;
    Lycosa tarantula
  2. stor, hårete og giftig edderkopp som lever i tropiske eller subtropiske strøk;
    Theraphosidae
    Eksempel
    • de hadde en tarantell som kjæledyr
  3. rask italiensk dans i 6/8 takt til tamburin eller kastanjetter
  4. musikkstykke til tarantell (3)

utrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

lite hyggelig;
ukoselig, trist;
motsatt trivelig (1)
Eksempel
  • et utrivelig strøk av byen

urbanisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre (mer) urban (1);
    gjøre bymessig
    Eksempel
    • forsøk på å urbanisere bydelen
    • brukt som adjektiv:
      • urbaniserte strøk;
      • urbaniserte miljøer
  2. gjøre (mer) urban (2);
    gjøre mer kultivert

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse;
    • urbane strøk
  2. Eksempel
    • hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg urbant

rural

adjektiv

Opphav

fra latin, av rus ‘landsbygd’

Betydning og bruk

som hører til på landsbygda;
motsatt urban
Eksempel
  • rurale strøk;
  • rural utvikling

robinsonade

substantiv hankjønn

Opphav

etter Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719)

Betydning og bruk

(fortelling om) eventyrlige opplevelser i fjerne og ubebodde strøk

Nynorskordboka 87 oppslagsord

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket

tettbygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange hus
    Døme
    • tettbygde strøk
  2. Døme
    • ein tettbygd mann

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

tarantell, tarantella

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk tarantola; etter namnet på byen Taranto

Tyding og bruk

  1. stor og giftig edderkopp som særleg lever i Sør-Italia;
    Lycosa tarantula
  2. stor, hårete og giftig edderkopp som lever i tropiske eller subtropiske strøk;
    Theraphosidae
    Døme
    • dei hadde ein tarantell som kjæledyr
  3. rask italiensk dans i 6/8 takt til tamburin eller kastanjettar
  4. musikkstykke til tarantell (3)

robinsonade

substantiv hankjønn

Opphav

etter Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719)

Tyding og bruk

(forteljing om) eventyrlege opplevingar i fjerne og ubygde strøk

skummel

adjektiv

Opphav

frå dansk; av skum (2

Tyding og bruk

  1. dyster, uhyggjeleg
    Døme
    • eit skummelt strøk
  2. Døme
    • ein skummel person

tomt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt to(m)pt; same opphav som tuft (1

Tyding og bruk

  1. stad der bygning står, har stått eller skal stå;
    byggjegrunn, tuft (1, 2)
    Døme
    • byggjeklar tomt;
    • villa med to mål tomt;
    • huset er rive, og det kjem høgblokk på tomta
  2. utandørs lagringsplass
  3. Døme
    • vere på gamle tomter

utkantkommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune som ligg eit stykke frå eit sentralt strøk eller bysentrum

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane