Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
195 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

strøk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • et lite strøk på kinnet;
    • fiolinisten har et perfekt strøk
  2. lag med maling eller lignende
    Eksempel
    • ha på to strøk med lakk
  3. det at noe farer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Eksempel
    • et surt strøk av vind fra nord;
    • filmen har fått et strøk av melankoli
  4. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • tettbygde strøk
  5. Eksempel
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i en by;
    vei, gate
    Eksempel
    • se noen på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

teoriprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

teoretisk prøve (1, 2)
Eksempel
  • han bestod teoriprøven, men strøk på oppkjøringen
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  4. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  5. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe
  6. fersk, ny, aktuell
    Eksempel
    • følge et varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
    • hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
    • de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
    • stille opp på intervju for å holde saken varm
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside

uvennlig

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer preg av uvennskap, motvilje eller uvelkommen stemning;
Eksempel
  • være uvennlig mot noen;
  • gjøre en uvennlig handling mot noen;
  • si noe i en uvennlig tone;
  • et uvennlig strøk i byen
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil
Artikkelside

strekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av strekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eie svære strekninger med skog
  2. stykke av vei, jernbanelinje eller lignende
    Eksempel
    • kjøre en lang strekning
Artikkelside

usjarmerende

adjektiv

Betydning og bruk

lite tiltalende;
Eksempel
  • et tvers igjennom usjarmerende strøk;
  • en usjarmerende oppførsel
Artikkelside

usentral

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • flytte til mer usentrale strøk;
  • bedriften har en usentral beliggenhet
Artikkelside

urinnvåner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til et urfolk;
Eksempel
  • en australsk urinnvåner;
  • klimaendringene har stor påvirkning på urinnvånere i arktiske strøk
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

flekke 2

flekka

verb

Opphav

norrønt flekka

Tyding og bruk

  1. setje flekker på;
    søle til
    Døme
    • flekke seg til
  2. måle over slitne stader før første strøk med måling på ei overflate
    Døme
    • flekke veggen
  3. fylle hol i mur med sement
Artikkelside

pen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Døme
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen;
    • eg må ta på meg penare klede
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Døme
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Døme
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Døme
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Døme
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Døme
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Døme
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

villastrøk, villastrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strøk med villabusetnad
Artikkelside

villastrøk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strøk med villabusetnad
Artikkelside

villaby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strøk med mange villaer;
Artikkelside

tettbygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange hus
    Døme
    • tettbygde strøk
  2. Døme
    • ein tettbygd mann
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    1. granske eit terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside