Avansert søk

197 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fylle en åpning eller et hulrom med noe;
    Eksempel
    • stoppe pipa
  2. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler
    • brukt som adjektiv:
      • en stoppet lenestol
  3. reparere med nål og garn;
    Eksempel
    • stoppe strømper

Faste uttrykk

  • stoppe ut
    fylle skinnet til et dødt dyr med stopp slik at det beholder den naturlige fasongen sin;
    preparere (2), utstoppe
    • stoppe ut fugler og dyr

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg;
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • de stoppet opp foran vinduet
  2. få til å slutte;
    Eksempel
    • kan du stoppe motoren?
    • stopp tyven!

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å tie

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. stanse, stoppe;
    hindre
    Eksempel
    • vi må stagge den negative utviklingen
  2. roe ned, berolige;
    få til å stilne
    Eksempel
    • stagge et skrikende barn;
    • entusiasmen hennes var ikke til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg;
    begrense seg
    • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade

stoppe ut

Betydning og bruk

fylle skinnet til et dødt dyr med stopp slik at det beholder den naturlige fasongen sin;
Se: stoppe
Eksempel
  • stoppe ut fugler og dyr

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull

stoppesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: nål, garn og lignende som en bruker til å stoppe (1, 3) med

stogge

verb

Betydning og bruk

stoppsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skilt eller lyssignal som varsler stopp

stoppeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt for en trafikant til å stoppe (2, 1) for bestemte skilt og signaler
Eksempel
  • sjåføren overholdt ikke stoppeplikten

Nynorskordboka 100 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle ei opning eller eit holrom med noko;
    Døme
    • stoppe pipa
  2. fylle med stopp (1
    Døme
    • stoppe møblar
    • brukt som adjektiv:
      • ein stoppa lenestol
  3. reparere med nål og tråd;
    Døme
    • stoppe strømper

Faste uttrykk

  • stoppe ut
    fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
    preparere (2)
    • stoppe ut fuglar og dyr

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • bussen stoppa med eit rykk;
    • utbygginga har stoppa opp
  2. få til å slutte;
    Døme
    • stopp tjuven!
    • kan du stoppe bilen her?

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å teie

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

stoppe ut

Tyding og bruk

fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
Sjå: stoppe
Døme
  • stoppe ut fuglar og dyr

stoppekran

substantiv hokjønn

Opphav

av stoppe (3

Tyding og bruk

kran til å stengje av leidning for vatn, gass eller liknande;

stoppsignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skilt eller lyssignal som varslar stopp

stoppeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt for ein trafikant til å stoppe (3, 1) for visse skilt og signal
Døme
  • ikkje halde stoppeplikta

stoppekrane

substantiv hankjønn

Opphav

av stoppe (3

Tyding og bruk

krane til å stengje av leidning for vatn, gass og liknande;

stoppekorg

substantiv hokjønn

Opphav

av stoppe (2

Tyding og bruk

korg til stoppesaker