Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

fylle en åpning eller et hulrom med noe;
dytte (2, stappe (2, 1)
Eksempel
- stoppe pipa
fylle med stopp (1
Eksempel
- stoppe møbler
- brukt som adjektiv:
  en stoppet lenestol
reparere med nål og garn;
bøte (1)
Eksempel
- stoppe strømper

Faste uttrykk

stoppe ut
fylle skinnet til et dødt dyr med stopp slik at det beholder den naturlige fasongen sin;
preparere (2), utstoppe
stoppe ut fugler og dyr

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

slutte å bevege seg;
stanse (2, 1)
Eksempel
- bussen stoppet med et rykk;
- de stoppet opp foran vinduet
få til å slutte;
stanse (2, 2)
Eksempel
- kan du stoppe motoren?
- stopp tyven!

Faste uttrykk

stoppe munnen på
få til å tie

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

fylle ei opning eller eit holrom med noko;
dytte (2, stappe (2, 1)
Døme
- stoppe pipa
fylle med stopp (1
Døme
- stoppe møblar
- brukt som adjektiv:
  ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd;
bøte (1)
Døme
- stoppe strømper

Faste uttrykk

stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin;
preparere (2)
stoppe ut fuglar og dyr

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

slutte å røre seg;
halde opp, stå still;
stanse (2, 1), stogge (1)
Døme
- bussen stoppa med eit rykk;
- utbygginga har stoppa opp
få til å slutte;
stanse (2, 2), stogge (2)
Døme
- stopp tjuven!
- kan du stoppe bilen her?

Faste uttrykk

stoppe munnen på
få til å teie

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (

Tyding og bruk

djupt hjul- eller fotefar
lang rad med far (2, 1);
far etter meiar eller ski;
låm

Fant du ordet du lette etter?