Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sprike

verb

Opphav

beslektet med spre

Betydning og bruk

strekke ut;
spile (2, 1);
jamfør sprikende (1)
Eksempel
- sprike med fingrene;
- løvtrærne stod nakne og sprikte;
- vesten spriker over magen
vise seg;
gjøre seg til
Eksempel
- gå der og sprike med ny dress
gå til hver sin retning;
være uten sammenheng;
jamfør sprikende (2)
Eksempel
- forklaringene spriker

sprik

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

åpning, sprekk
forskjell
Eksempel
- stort sprik i meninger;
- spriket mellom ord og handling

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
Eksempel
- sette kornnek på staur
- - gjerdestaur
  - hesjestaur
  - kornstaur
tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
staurstang;
jamfør jernstaur
sta eller dum person
Eksempel
- en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bære staur
slite med å holde sammen noe som spriker

kalvbeint, kalvbent

adjektiv

Betydning og bruk

som har bein som spriker utover fra knærne;

motsatt hjulbeint

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sprikje, sprike

sprikja, sprika

verb

Opphav

samanheng med spreie

Tyding og bruk

strekkje ut;
spile (2, 1);
jamfør sprikjande (1)
Døme
- sprikje med fingrane;
- nakne greiner sprikjer ut av trekroner;
- vesten sprikjer over magen
gjere seg til
Døme
- gå der og sprikje med ny dress
gå i kvar si lei;
vere utan samanheng;
jamfør sprikjande (2)
Døme
- argumenta sprikte