Bokmålsordboka
sprik
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sprik | spriken | spriker | sprikene |
| intetkjønn | et sprik | spriket | sprik | sprikasprikene |
Opphav
av sprikeBetydning og bruk
- åpning, sprekk
- forskjell
Eksempel
- stort sprik i meninger;
- spriket mellom ord og handling