Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. av det eller det slag, sånn
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • er du en slik fyr;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
    • den slags
      • slikt hender ofte
    • vurderende, ofte nedsettende:
      • og slikt skal være lærer;
      • slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
  2. i forbindelser som
    Eksempel
    • ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
  3. som adverb: på den(ne) måten, sånn
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

søppeldynge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. (større) dynge (1, 1) med søppel;
    lagringsplass for søppel;
  2. i overført betydning: sted for ideer, forestillinger, planer en vil eller bør kvitte seg med;
    Eksempel
    • reguleringsplanen havnet på søppeldynga;
    • slike tanker hører hjemme på historiens søppeldynge;
    • slike forkvaklede forestillinger hører hjemme på søppeldynga
Artikkelside

ikke vokse på trær

Betydning og bruk

være sjelden;
Se: tre, vokse
Eksempel
  • slike talenter vokser ikke på trær
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

få nok av

Betydning og bruk

få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det;
Se: nok
Eksempel
  • jeg har fått nok av slike mennesker
Artikkelside

vokse fra

Betydning og bruk

bli for stor for;
Se: fra
Eksempel
  • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

gå ut på dato

Betydning og bruk

Se: dato
  1. Eksempel
    • maten går ut på dato;
    • melka har gått ut på dato for lengst;
    • spise mat som er utgått på dato
  2. Eksempel
    • slike holdninger er gått ut på dato;
    • infrastrukturen har gått ut på dato;
    • dataprogrammet er utgått på dato
Artikkelside

det kan hende den beste

Betydning og bruk

ofte brukt trøstende:;
Se: best
Eksempel
  • motorstopp kan hende den beste;
  • slike uhell kan skje selv den beste
Artikkelside

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

hefte seg ved

Betydning og bruk

bry seg med;
legge merke til;
huske på;
Se: hefte
Eksempel
  • hun heftet seg lett ved detaljer;
  • hvorfor hefte seg ved slike ting?
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

slike, slikje

slika, slikja

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • det var ein slik el. slik ein fin dag;
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik blyant?
    • den slags, såvore
      • slikt hender ofte
    • nedsetjande:
      • og slikt skal vere lærar!
      • slike ski ho hadde! – så flotte ski ho hadde!
      • han fekk ta slikt han ville – han fekk ta så mykje han ville;
      • anna slikt til – dobbelt så mykje;
      • ho var no slik og slik – så som så;
      • ha slikt å gjere – like godt kunne gjere det eine som det andre
  2. som adverb: på den(ne) måten, så, sånn
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene – frys svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

traumatisere

traumatisera

verb

Tyding og bruk

påføre traume (1)
Døme
  • slike erfaringar har lett for å traumatisere eit barn;
  • mange har vorte traumatiserte av krigshandlingane
Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

kvar som helst

Tyding og bruk

alle stader, utan omsyn til staden;
Sjå: kvar
Døme
  • slike blomstrar finn du kvar som helst
Artikkelside

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

naturgitt

adjektiv

Tyding og bruk

gitt på førehand;
bestemd av naturen;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein naturgitt ressurs;
    • dei naturgitte ressursane må vi ta godt vare på
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • denne ressursen er naturgitt;
    • slike ressursar er naturgitt
Artikkelside

feilslått

adjektiv

Opphav

av slå feil

Tyding og bruk

som har slått feil;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • feilslått fiske;
    • feilslåtte avlingar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • samarbeidet har vore feilslått;
    • slike åtak er feilslått
Artikkelside
Side 1 av 7