Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

slå ned

Betydning og bruk

Se: slå

slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
Eksempel
- han ble slått ned på et utested
nedkjempe;
knuse (2)
Eksempel
- opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
Eksempel
- lynet slo ned i hytta
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
Eksempel
- tanken slo ned i meg

Artikkelside

roadster

substantiv hankjønn

Uttale

råo´dster

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

toseters, åpen bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned

Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (

Betydning og bruk

kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
- - helsesekretær
person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
- - generalsekretær
person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
privatsekretær
tittel for visse funksjonærer
- - førstesekretær
mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
skatoll

Artikkelside

slå ned på

Betydning og bruk

Se: slå

straffe;
bekjempe
Eksempel
- politiet slår ned på kriminalitet
redusere
Eksempel
- vi måtte slå ned på utgiftene

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

meie ned

Betydning og bruk

få til å falle;

slå ned for fote;

Se: meie

Eksempel

fangene ble meiet ned med maskingevær

Artikkelside

visir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gammelfransk vis ‘ansikt’

Betydning og bruk

gitter eller plate på hjelm til rustning, til å slå ned foran ansiktet

Faste uttrykk

med åpent visir
med ærlige midler;
åpent og ærlig
møte sine motstandere med åpent visir

Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft

Eksempel

langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

slå ned i støvlene
denge kraftig;
beseire overlegent
være på støvlene/en støvel
lett beruset

Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
motsatt opp (1)
Eksempel
- komme ned fra fjellet;
- huke seg ned;
- brette ned skjorteermene;
- sette ned prisene;
- en feil som trekker ned;
- dette har vart ned til vår tid;
- lynet slo ned;
- laget rykket ned;
- sige lenger ned
ut til kysten;
sørover
Eksempel
- dra ned til Frankrike
brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
Eksempel
- fryse ned matvarer;
- låse ned verdipapirer
brukt i uttrykk for at noe dekkes til
Eksempel
- støve ned;
- grave noe ned;
- hytta snødde nesten ned
brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
Eksempel
- slå ned all motstand;
- bli kjørt ned;
- ned med tyrannen!
- rive ned en bygning;
- slakte ned buskapen;
- stemme ned et forslag;
- huset brant ned;
- bilen står og ruster ned;
- stenge ned;
- legge ned en bedrift
brukt i uttrykk for at en handling er utført
Eksempel
- leiligheten er vasket ned
brukt som preposisjon: nedover (1)
Eksempel
- gå ned trappa;
- kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

ned i
om bevegelse: i retning nedover
falle ned i et hull
ned på
om bevegelse: i retning nedover
ta en tur ned på stranda
nord og ned
til helvete;
svært dårlig
dømme noen nord og ned;
det går nord og ned med alt
opp og ned
- fram og tilbake (på)
  gå opp og ned på gulvet;
  vandre opp og ned gatene
- fra en tilstand til en annen
  det går opp og ned her i livet

Artikkelside

meie 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

skjære (korn eller gress) med ljå eller maskin

Eksempel

meie åkeren

Faste uttrykk

meie ned
få til å falle;
slå ned for fote
fangene ble meiet ned med maskingevær

Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

slå ned

Tyding og bruk

Sjå: slå

slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
Døme
- ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe;
knuse (2)
Døme
- slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
Døme
- lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
Døme
- ein tanke slår ned i han

Artikkelside

roadster

substantiv hankjønn

Uttale

råo´dster

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

tosetes, open bil med kalesje eller metalltak som ein kan slå ned

Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin secretarius, opphavleg ‘person som tek vare på hemmelege saker’; jamfør sekret (

Tyding og bruk

kontorarbeidar som driv med administrativt arbeid, svarer på førespurnader per telefon, e-post eller liknande, fører protokoll i møte og anna sakshandsaming for ein organisasjon, ei bedrift eller liknande
- - helsesekretær
person som gjer det praktiske arbeidet i leiinga av eit parti, ei foreining eller ein organisasjon
- - generalsekretær
person som er assistent og passar korrespondansen og liknande for ein einskild person;
privatsekretær
tittel for visse funksjonærar
Døme
- rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
- - førstesekretær
mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
skatoll

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

nedslått

adjektiv

Opphav

av slå ned

Tyding og bruk

slått saman eller ned;
nedslegen (1)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein nedslått paraply;
  sitje med nedslåtte auge
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  paraplyen er nedslått;
  paraplyane er nedslått
motlaus, vonbroten, oppgjeven;
nedslegen (2)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein nedslått mann;
  nedslåtte menn
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  han vart nedslått av dei dårlege karakterane;
  elevane er heilt nedslått etter eksamen

Artikkelside

nedslegen

adjektiv

Opphav

av slå ned

Tyding og bruk

slått saman eller ned;
nedslått (1)
Døme
- ein nedslegen paraply;
- sitje med nedslegne auge
motlaus, vonbroten, oppgjeven;
nedslått (2)
Døme
- eit nedslege menneske;
- folk er heilt nedslegne

Artikkelside

visir

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; av gammalfransk vis ‘andlet’

Tyding og bruk

gitter eller plate på hjelm til rustning, til å slå ned framfor andletet

Faste uttrykk

med ope visir
med ærlege middel;
ope og ærleg
kjempe med ope visir

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

høgt fottøy (som minst når over okla)
Døme
- eit par støvlar;
- gå i støvlar og regnklede;
- eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
- - beksaumstøvel
  - gummistøvel
  - skistøvel
  - slagstøvel
i faste uttrykk

Faste uttrykk

slå ned i støvlane
dengje kraftig;
sigre fullstendig over
vere på støvlane/ein støvel
vere lett rusa

Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
motsett opp (1)
Døme
- kome ned frå fjellet;
- huke seg ned;
- hoppe ned i dumpa;
- brette ned ei skjorteerm;
- setje ned prisane;
- ein feil som dreg ned;
- dette har vart ned til vår tid;
- lynet slår ned;
- betale ned eit lån;
- sige lenger ned
ut til kysten;
sørover
Døme
- fare ned til Frankrike
brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
Døme
- fryse ned matvarer;
- låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
- støve ned;
- grave noko ned;
- bilen er snødd ned
brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
Døme
- slå ned all motstand;
- rive ned ein bygning;
- slakte ned buskapen;
- røyste ned eit framlegg;
- huset brann ned;
- bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
- bustaden er vaska ned
brukt som preposisjon: nedover (1)
Døme
- gå ned trappa;
- køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete;
svært dårleg
døme nokon nord og ned;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
- att og fram (på)
  gå opp og ned på stovegolvet;
  gå opp og ned hovudgata
- frå ein tilstand til ein annan
  det går opp og ned på børsen

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

slå ned

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

roadster

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

sekretær

Opphav

Betydning og bruk

slå ned på

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

meie ned

Betydning og bruk

Eksempel

visir

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

støvel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ned

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

meie 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 28 oppslagsord

slå ned

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

roadster

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

sekretær

Opphav

slå 2

meie 2

slå 2

stå 3