Bokmålsordboka
sekret 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sekret | sekretet | sekretsekreter | sekretasekretene |
Opphav
av latin secretus ‘adskilt, hemmelig’, opprinnelig sigillum secretum ‘hemmelig segl’Betydning og bruk
om eldre forhold: det private seglet (1 til en fyrste