Bokmålsordboka
meie 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meie | meier | meia | har meia | mei! |
| meide | har meid | |||
| meiet | har meiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| meia + substantiv | meia + substantiv | den/det meia + substantiv | meia + substantiv | meiende |
| meid + substantiv | meid + substantiv | den/det meide + substantiv | meide + substantiv | |
| meiet + substantiv | meiet + substantiv | den/det meiede + substantiv | meiede + substantiv | |
| den/det meiete + substantiv | meiete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
skjære (korn eller gress) med ljå eller maskin
Eksempel
- meie åkeren
Faste uttrykk
- meie nedfå til å falle;
slå ned for fote- fangene ble meiet ned med maskingevær