Nynorskordboka
støvel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein støvel | støvelen | støvlar | støvlane |
Opphav
mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivaleTyding og bruk
fottøy med skaft (2) som minst når over okla
Døme
- eit par støvlar;
- gå i støvlar og regnklede;
- barnet gjekk med éin støvel og éin sko
- som etterledd i ord som
- beksaumstøvel
- fjellstøvel
- gummistøvel
- skistøvel
- slagstøvel
Faste uttrykk
- slå ned i støvlanedengje kraftig;
sigre fullstendig over - vere på støvlane/ein støvelvere lett rusa