Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte høye, skingrende lyder;
    hyle, yle
    Eksempel
    • skrike høyt av smerte
  2. gråte høyt
    Eksempel
    • småbarn skriker når de er sultne
  3. bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
    Eksempel
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  4. gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
    Eksempel
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  5. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikende
    Eksempel
    • nøden skrek mot oss;
    • farger skrek imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

skrike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skrike (2

Betydning og bruk

  1. kråkefugl med skrikende låt
  2. barneleke som lager skrikende lyd
Artikkelside

hyle/skrike som en stukket gris

Betydning og bruk

skrike høyt og skjærende, særlig av smerte;
Se: gris
Artikkelside

skrike ut

Betydning og bruk

rope ut;
Se: skrike
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • på ville fjellet;
    • Det ville vesten – se Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede mennesker – helt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykter – utrolige
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

skrik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lyd av skriking
Eksempel
  • skrik og skrål;
  • sette i et skrik

Faste uttrykk

  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • siste skrik
    nyeste mote
    • rysjer og volanger er siste skrik fra Paris
Artikkelside

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme, skrike, kalle
Eksempel
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på en;
  • rope opp;
  • rope ut noe;
  • rope på høyere lønn – kreve;
  • som man roper i skogen, får man svar – få svar på tiltale
Artikkelside

oie

verb

Opphav

av oi

Betydning og bruk

skrike oi;

Faste uttrykk

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • hun oiet seg over dagens ungdom
Artikkelside

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
    • de har journalistene opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Døme
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Døme
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Døme
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Døme
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Døme
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

skrikje, skrike 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skrike (2

Tyding og bruk

  1. kråkefugl med skrikande låt
  2. barneleike som lagar ein skrikande lyd
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

skrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd av skriking
Døme
  • skrik og skrål;
  • setje i eit skrik

Faste uttrykk

  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • siste skrik
    nyaste moten
    • rysjar og volangar er siste skrik frå Paris
Artikkelside

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svar – sjå skog (1)
Artikkelside

oie

oia

verb

Opphav

av oi

Tyding og bruk

skrike oi;

Faste uttrykk

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • dei oia seg over kor sjuk han var
Artikkelside

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

vræle

vræla

verb

Opphav

kanskje samanheng med våle (2

Tyding og bruk

skrike høgt;
gråte høglydt;
Døme
  • småguten vrælte av sinne
Artikkelside
Side 1 av 5