Nynorskordboka
skrike 1, skrikje
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skrike | skrika | skriker | skrikene |
| ei skrikje | skrikja | skrikjer | skrikjene |
Opphav
av skrike (2Tyding og bruk
- fugl som høyrer til kråkefuglane
Døme
- nøtteskrike
- barneleike som lagar ein skrikande lyd