Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

skog, skau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Betydning og bruk

større område som er tilvokst med trær
Eksempel
- gå tur i skogen;
- arbeide i skogen
- - barskog
  - løvskog
  - krattskog
samling av noe som ligner trær
Eksempel
- en skog av master

Faste uttrykk

ikke se skogen for bare trær
være så opptatt av detaljene at en ikke ser helheten
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
som man roper i skogen, får man svar
en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
til skogs
ut eller ute i skogen
dra til skogs for å plukke bær

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

som ikke har hull, åpninger eller lignende;
motsatt lekk (3
Eksempel
- en tett beholder;
- tønna er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vanntett
som har tetnet;
tilstoppet
Eksempel
- være tett i nesen;
- vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
- tett skog;
- en tett hekk;
- garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert;
kompakt
Eksempel
- tett skydekke;
- tett luft;
- tett trafikk;
- det er tett med folk
- brukt som adverb:
  det snødde tett;
  et tett befolket område;
  tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
Eksempel
- tett samarbeid;
- være i tett dialog;
- naboskapet blir kanskje i tetteste laget
- brukt som adverb:
  arbeide tettere sammen
fast bygd;
fyldig, solid
Eksempel
- en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Eksempel
- være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
- tette togavganger;
- i tett rekkefølge
- brukt som adverb:
  bilene kjører tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
- danse tett sammen;
- slutte tett inntil;
- være tett på;
- bo tett ved stasjonen;
- tett opp til virkeligheten;
- tett etter krigen

Faste uttrykk

holde tett
ikke røpe eller si noe
komme tett på
komme nær;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett

Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
- - skogteig
  - slåtteteig
om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
jamfør teigblanding
i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
Eksempel
- vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
stykke av eng som en slår på én gang
avgrenset del av avis- eller bokside;
spalte (1, 2)
Eksempel
- han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen

Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

som ikke kan flyttes
Eksempel
- fast inventar
- brukt som adverb
  det står fast;
  være fast forankret;
  holde seg fast i karmen
som holder formen;
hard, kompakt
Eksempel
- faste muskler;
- fast grunn;
- faste stoffer
sikker (2), stødig, pålitelig
Eksempel
- en fast overbevisning;
- med fast hånd;
- et fast grep
- brukt som adverb
  tro fullt og fast på noe;
  være fast bestemt på noe
uforanderlig;
varig;
regelmessig
Eksempel
- fast arbeid;
- et fast holdepunkt i tilværelsen;
- ha fast følge;
- ha faste utgifter;
- spise til faste tider;
- ha faste vaner;
- ha fast plass på bussen
- brukt som adverb
  stå fast ved det en har sagt;
  være fast ansatt

Faste uttrykk

fast eiendom
jord, skog, hus og lignende;
til forskjell fra løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
- spenstig, stø
  jeg trener for å bli fast i fisken
- som ikke gir etter for press
  være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen;
frase (1), idiom (1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig

Artikkelside

som man roper i skogen, får man svar

Betydning og bruk

en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til;

Se: rope, skog

Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

som skaper (økonomiske) verdier;
som kaster mye av seg;
som gir stor avling eller tallrikt avkom
Eksempel
- et produktivt arbeid;
- en produktiv skog;
- produktive druesorter;
- unge mennesker i produktiv alder
som skaper eller frambringer mange åndsverk;
virksom (1), fruktbar (3)
Eksempel
- en produktiv komponist;
- kunstnerens mest produktive periode
som bidrar til framskritt
Eksempel
- håpe på produktive samtaler mellom de to landene
i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
Eksempel
- '-bar' er et produktivt etterledd;
- produktive verbklasser

Artikkelside

skogløs, skoglaus

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke vokser skog på

Eksempel

skogløse områder

Artikkelside

storvokst

adjektiv

Betydning og bruk

stor, høy og kraftig av vekst

Eksempel

en kraftig og storvokst gutt;
storvokst skog

Artikkelside

uthogst, uthugst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å hogge ut skog;

uthogging

Artikkelside

uthogd, uthugd, uthugget

adjektiv

Betydning og bruk

som er hogd ut eller vekk

Eksempel

uthogd skog

Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Tyding og bruk

større område der det veks tre
Døme
- vere ute i skog og mark;
- arbeide i skogen
- - barskog
  - krattskog
  - lauvskog
samling av noko som liknar tre
Døme
- ein skog av master

Faste uttrykk

ikkje sjå skogen for berre tre
vere så oppteken av detaljane at ein ikkje ser heilskapen
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
som ein roper i skogen, får ein svar
ein blir så mykje påakta som ein fortener
til skogs
ut eller ute i skogen
familien drog til skogs

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

som ikkje har hol, opningar eller liknande;
motsett lek (3
Døme
- ein tett dunk;
- taket er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vasstett
som har tetna;
tilstoppa
Døme
- vere tett i nasen;
- vasken er tett
som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
Døme
- tett skog;
- ein tett hekk;
- tett busetnad;
- garn med tette masker
samantrengd, konsentrert;
kompakt
Døme
- tett skydekke;
- tett snødrev;
- tett trengsel;
- tett trafikk;
- dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
- brukt som adverb:
  bu tett;
  husa står tett;
  det snør tett
om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
Døme
- få til eit tettare samarbeid
- brukt som adverb:
  jobbe tettare saman
fast bygd;
fyldig, solid
Døme
- ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Døme
- vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
- tette togavgangar;
- i tett rekkjefølgje
- brukt som adverb:
  bilane køyrer tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
- klemme nokon tett inntil seg;
- danse tett saman;
- leve tett på kvarandre;
- kleda slutta tett om kroppen;
- bu tett ved skulen

Faste uttrykk

halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett

Artikkelside

som ein roper i skogen, får ein svar

Tyding og bruk

ein blir så mykje påakta som ein fortener;

Sjå: rope, skog

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

som har lita tjukn eller liten omkrins;
smal
Døme
- tynn is;
- tynt papir;
- eit tynt lag;
- tynne klede;
- ei tynn stong;
- den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
ikkje tjukk;
mager, spinkel (1)
Døme
- ein lang og tynn kar;
- ho var tynn og bleik;
- ha tynne legger
om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
lettflytande;
utvatna
Døme
- tynn kaffi;
- ei tynn blanding;
- suppa vart for tynn;
- tynne oljer
om gass eller liknande: lite konsentrert;
lett
Døme
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
grisen, spreidd
Døme
- tynn skog;
- ha tynt skjegg;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på tribunane;
- det er tynt med poeng i boka
- brukt som adverb:
  kornet står tynt;
  landet er tynt folka
om lyd: utan kraft;
spinkel (3), sped;
høgfrekvent (1)
Døme
- svare med tynn røyst;
- ein skimrande, tynn fiolintone
utan tyngd (5);
innhaldslaus;
svak (8)
Døme
- ei tynn historie;
- tynt innhald;
- ei tynn grunngjeving;
- laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is