Bokmålsordboka
vegetere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vegetere | vegeterer | vegeterte | har vegetert | vegeter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vegetert + substantiv | vegetert + substantiv | den/det vegeterte + substantiv | vegeterte + substantiv | vegeterende |
Opphav
latin vegetare ‘vekke til liv, gro’Betydning og bruk
leve som en plante, uten åndelig aktivitet;
leve i åndelig uvirksomhet