Nynorskordboka
vegetere
vegetera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vegeteraå vegetere | vegeterer | vegeterte | har vegetert | vegeter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vegetert + substantiv | vegetert + substantiv | den/det vegeterte + substantiv | vegeterte + substantiv | vegeterande |
Opphav
latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’Tyding og bruk
- leve som ei plante, utan åndeleg verksemd
- i overført tyding: leve eit liv i gjerandsløyse