Avansert søk

233 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

skarp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

forreste eller bakerste del av et fartøy

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

gjøre det skarpt

Betydning og bruk

prestere svært godt;
Se: skarp
Eksempel
  • hun gjorde det skarpt til eksamen

sette på spissen

Betydning og bruk

drive til ytterste konsekvens;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon;
Se: spiss
Eksempel
  • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

skarpt føre

Betydning og bruk

skiføre med hard, grovkornet snø;
Se: skarp

en skarp en

Betydning og bruk

dram med sterkt brennevin;
Se: skarp
Eksempel
  • ta seg en skarp en

gli/gå over i hverandre

Betydning og bruk

ikke ha en skarp grense (for eksempel mellom farger);

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

oppstrammer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stramme

Betydning og bruk

skarp påminnelse;
korreks
Eksempel
  • treneren gav spillerne en liten oppstrammer i pausen;
  • få en oppstrammer

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr asfalt;
    • tørr luft;
    • tørr snø;
    • tørre brønner;
    • holde seg tørr på beina;
    • kjelen er kokt tørr;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som ikke står under vann;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: uten nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørket inn
    Eksempel
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • en tørr gran
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt
  10. kort, kjølig, behersket, lakonisk
    Eksempel
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
    Eksempel
    • holde seg til de tørre fakta;
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    • hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    • avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

Nynorskordboka 126 oppslagsord

skarp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

fremste eller attarste del av eit fartøy

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

nys

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nyse

Tyding og bruk

det at lufta plutseleg blir støytt ut gjennom nasen med ein skarp lyd;
jamfør nyse
Døme
  • ein kraftig nys

rykkje ut med

Tyding og bruk

gjere noko kjent;
fortelje noko;
Sjå: rykkje
Døme
  • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

øksegg

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp egg (1, 1) i den eine enden (sjeldan i båe endar) av øksehovudet

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vekstskåla

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Døme
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Døme
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Døme
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel