Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
233 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Betydning og bruk
forreste
eller
bakerste del av et fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
gjøre det skarpt
Betydning og bruk
prestere svært godt
;
Se:
skarp
Eksempel
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
Artikkelside
sette på spissen
Betydning og bruk
drive til ytterste konsekvens
;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
;
Se:
spiss
Eksempel
han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside
skarpt føre
Betydning og bruk
skiføre med hard, grovkornet snø
;
Se:
skarp
Artikkelside
en skarp en
Betydning og bruk
dram med sterkt brennevin
;
Se:
skarp
Eksempel
ta seg en skarp en
Artikkelside
gli/gå over i hverandre
Betydning og bruk
ikke ha en skarp grense (
for eksempel
mellom farger)
;
Se:
hverandre
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
2
II)
Betydning og bruk
det å støte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et støt i hodet
;
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
som etterledd i ord som
dolkestøt
kulestøt
sammenstøt
kortvarig elektrisk strøm
Eksempel
få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende
;
stikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
brå bevegelse
;
kast
(4)
, rykk, tak
Eksempel
pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøt
øvelse i vektløfting
;
jamfør
rykk
(3)
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være utløsende årsak til
;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag
Artikkelside
oppstrammer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stramme
Betydning og bruk
skarp påminnelse
;
korreks
Eksempel
treneren gav spillerne en liten oppstrammer i pausen
;
få en
oppstrammer
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
Nynorskordboka
126
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
fremste
eller
attarste del av eit fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
nys
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nyse
Tyding og bruk
det at lufta plutseleg blir støytt ut gjennom nasen med ein skarp lyd
;
jamfør
nyse
Døme
ein kraftig nys
Artikkelside
rykkje ut med
Tyding og bruk
gjere noko kjent
;
fortelje noko
;
Sjå:
rykkje
Døme
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
øksegg
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp
egg
(
1
I
, 1)
i den eine enden (sjeldan i båe endar) av øksehovudet
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt i skogen i sommar
;
bekken er
tørr
;
tørre
kaker
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørka inn
Døme
tørt brød
;
tørr ved
;
ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
;
eit tørt svar
;
tørr humor
brukt som adverb:
svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
(kunne ha) bite seg i tunga
–
til dømes
med det same ein har sagt noko ein angrar
på
eller
av dyr,
mellom anna
som matrett:
torsketunge
;
smørbrød med tunge
–
til dømes
av storfe
om tunga som talereiskap:
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
;
vonde tunger (seier at …)
–
folk som sladrar og vil sverte ein
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
;
dansk tunge
–
nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
bretunge
;
eldtunge
;
landtunge
;
tiriltunge
;
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
–
rørleg skjenedel i sporveksel
;
tungene på bekaren
;
tunga i kilenota
visar på vektskål
flyndrefisken
Solea solea
Faste uttrykk
ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vekstskåla
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II)
,
puff
(
3
III)
,
slag
(
1
I)
,
trykk
(
3
III)
Døme
dolkestøyt
;
kulestøyt
;
samanstøyt
;
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
(hard) påkjenning
brå kjensle av glede, redsle
og liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
kortvarig elektrisk straum
få støyt når ein skiftar lyspære
kast
,
tak
(
2
II)
Døme
stormstøyt
rykk
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol, dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
liten lêrlapp til bot
Døme
tåstøyt
skarp, knapp lyd
Døme
trompetstøyt
;
toget gav ein støyt i fløyta
øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til
;
gje startsignal til
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg
eller
utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
om kommunikasjon: skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100