Bokmålsordboka
tiriltunge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tiriltunge | tiriltungen | tiriltunger | tiriltungene |
| hunkjønn | ei/en tiriltunge | tiriltunga | ||
Opphav
beslektet med norrønt tírr ‘glans’; tiril-Betydning og bruk
plante i erteblomstfamilien, Lotus corniculatus