Bokmålsordboka
tunge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tunge | tungen | tunger | tungene |
| hunkjønn | ei/en tunge | tunga | ||
Opphav
norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’Betydning og bruk
- beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
- rekke tunge til en;
- smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
- bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
- som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
- ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
- noe som har form som en tunge (1, 1)
Eksempel
- kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
- tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
- landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge
Faste uttrykk
- ha på tunganesten huske, være nær ved å si (noe)
- holde tann for tungetie
- lære seg å holde tann for tunge
- holde tunga rett i munnenkonsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
- onde tungerfolk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
- tale i tungerunder ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
- tungen på vektskålendet som gjør utslaget; det som avgjør en sak