Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13962 treff

Bokmålsordboka 6503 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    langt framme (etter alderen)
  • være noe for seg selv
    utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
  • være om seg
    påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende
Artikkelside

rette seg etter

Betydning og bruk

tilpasse seg eller følge;
Se: rette
Eksempel
  • rette seg etter loven;
  • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen
Artikkelside

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;
Se: ringle
Eksempel
  • veien ringlet seg fram
Artikkelside

rive fra seg

Betydning og bruk

gjøre seg fort ferdig;
Se: rive
Eksempel
  • rive fra seg arbeidet på en time
Artikkelside

Nynorskordboka 7459 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside

eks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eks (3

Tyding og bruk

tidlegare partnar eller ektefelle;
jamfør ekskone pg eksmann
Døme
  • eksen min har fått seg ny kjærast
Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

kunnskapstørste, kunnskapstorste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk trong til å skaffe seg kunnskap (1)
Artikkelside

midtlivskrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av krise midtvegs i livet, til dømes ved å kjenne at ein ikkje har oppnådd det ein hadde venta seg
Døme
  • dei vitsa litt om midtlivskrise da faren brått kjøpte seg ny, dyr bil
Artikkelside

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden
Artikkelside

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside
Side 1 av 746