Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15781 treff

Bokmålsordboka 7567 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

fotogen

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk; av -gen (2

Betydning og bruk

som egner seg til å bli fotografert;
som tar seg godt ut på bilder
Artikkelside

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte
Artikkelside

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet
Artikkelside

sørge for

Betydning og bruk

Se: sørge
  1. ha omsorg for
    Eksempel
    • sørge for barna
  2. ta seg av (at noe går i orden)
    Eksempel
    • sørge for forfriskninger
Artikkelside

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg (1), for eksempel ved tap eller lignende
Eksempel
  • sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

  • sørge for
    • ha omsorg for
      • sørge for barna
    • ta seg av (at noe går i orden)
      • sørge for forfriskninger
Artikkelside

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen
Artikkelside

syte

verb

Opphav

norrønt sýta; av sut

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
jamre seg;
Eksempel
  • sutre og syte

Faste uttrykk

  • syte for
    ta seg av;
    sørge for (2)
    • hun sytte for husrom;
    • de syter for at turistene får oppleve noe
Artikkelside

sysle 2

verb

Opphav

norrønt sýsla ‘fullføre’

Betydning og bruk

drive eller holde så smått på med;
Eksempel
  • sysle litt for seg selv;
  • han har syslet med så mangt
Artikkelside

Nynorskordboka 8214 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

grisevêr, grisever

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

ufyseleg vêr
Døme
  • bergensarane let seg ikkje stoppe av grisevêret;
  • det er meldt grisevêr resten av veka;
  • kampen vart spela i ekte vestlandsk grisevêr
Artikkelside

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

graks, grakse

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med grugg

Tyding og bruk

partiklar, grums som flyt opp(å) eller legg seg på botnen i ei væske (særleg ved trankoking)
Artikkelside