Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15444 treff

Bokmålsordboka 7384 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

førtiårskrise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

følelsesmessig krise hos person i begynnelsen av førtiårene;
Eksempel
  • menn i førtiårskrisen som kjøper seg motorsykkel
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

hjel, hel 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

  • i hjel
    • til døde;
      så en dør
      • fryse i hjel;
      • slå noen i hjel;
      • drikke seg i hjel
    • i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
      • jeg ler meg i hjel;
      • kose seg glugg i hjel;
      • tie noen i hjel
Artikkelside

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

matplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plass der en kan spise
    Eksempel
    • de fant seg en matplass og spiste nisten sin
  2. sted der det blir servert mat mot betaling;
    Eksempel
    • de strømmet til åpningen av den nye matplassen
Artikkelside

sportslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder sport (1)
    Eksempel
    • det var mange store sportslige begivenheter i helgen
    • brukt som adverb:
      • sportslig sett ble stevnet en suksess
  2. som passer til sportslignende aktiviteter
    Eksempel
    • en sprek og sportslig familiebil
  3. som sømmer seg for idrettsfolk;
    preget av sportsånd;
    motsatt usportslig
    Eksempel
    • vise sportslig oppførsel
Artikkelside

spore 3

verb

Opphav

av spor

Betydning og bruk

  1. følge spor
    Eksempel
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år tilbake;
    • årsaken til problemene kan spores langt tilbake
  2. bruke elektroniske spor til å følge med på hvor noe (for eksempel en pakke eller en mobiltelefon) befinner seg
    Eksempel
    • spore en postsending;
    • redningssentralen sporet mobiltelefonen
  3. Eksempel
    • det er absolutt bedring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet
      • toget sporet av i svingen
    • lede over på noe helt annet;
      jamfør avsporing (2)
      • en debatt som sporet helt av
  • spore opp
    lete etter og finne;
    oppspore
Artikkelside

Nynorskordboka 8060 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

førtiårskrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjenslemessig krise hos person ved inngangen til førtiåra;
Døme
  • menn i førtiårskrisa som kjøper seg terrengsykkel
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

sportsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld sport (1)
    Døme
    • OL er ei sportsleg storhending
    • brukt som adverb:
      • sportsleg sett vart stemnet ein suksess
  2. som høver til sportsliknande aktivitetar
    Døme
    • ein sprek og sportsleg familiebil
  3. som sømer seg for idrettsfolk;
    prega av sportsånd;
    motsett usportsleg
    Døme
    • syne sportsleg framferd
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

sportsånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

heiderleg innstilling, slik det sømer seg for sportsfolk;
jamfør ånd (7)
Døme
  • vise god sportsånd;
  • vise dårleg sportsånd
Artikkelside

sporlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt spor etter seg
Døme
  • sporlaus ferdsel;
  • eit sporlaust tjuveri
  • brukt som adverb:
    • bli sporlaust borte;
    • han har vore sporlaust forsvunnen i tre veker
Artikkelside

spore 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk spora ‘sæd, såing’

Tyding og bruk

forplantingscelle (hos mange organismar)
Døme
  • bregnar forplantar seg med sporar
Artikkelside
Side 1 av 806