Nynorskordboka
drønne
drønna
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drønnaå drønne | drønnardrønner | drønte | har drønt | drønn! |
drønnar | drønna | har drønna | drønn!drønna!drønne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
drønt + substantiv | drønt + substantiv | den/det drønte + substantiv | drønte + substantiv | drønnande |
drønna + substantiv | drønna + substantiv | den/det drønna + substantiv | drønna + substantiv |
Opphav
av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; truleg lydordTyding og bruk
Døme
- det drønte i jorda av raset;
- kanonene drønte;
- toget drønte forbi
- brukt som adjektiv
- bli vekt opp av ein drønnande lyd;
- dei låg og lytta til den drønnande musikken frå nabohuset