Nynorskordboka
skunde
skunda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skundaå skunde | skundar | skunda | har skunda | skund!skunda!skunde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skunda + substantiv | skunda + substantiv | den/det skunda + substantiv | skunda + substantiv | skundande |
Opphav
norrønt skunda, skyndaTyding og bruk
haste av garde
Døme
- ho skundar vidare på ferda
Faste uttrykk
- skunde framfå til å hende tidlegare enn planlagt;
jamfør framskunde - skunde påauke farten på;
jamfør påskunde - skunde segkome seg raskt av garde eller i gang med noko;
vere snar- dei skundar seg for å rekkje ferja