Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
62 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

villfaren

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
    Eksempel
    • villfarne sauer
  2. som har kommet på dårlige veier;
    Eksempel
    • villfaren ungdom
Artikkelside

skjerr

adjektiv

Opphav

norrønt skjarr

Betydning og bruk

redd, sky
Eksempel
  • skjerre sauer;
  • reinen er skjerr
Artikkelside

småfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sauer og geiter;
til forskjell fra storfe og fjærfe
Eksempel
  • drive med småfe og høner
Artikkelside

tjuetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det tredje tiåret i et århundre, særlig tiåret 1920–1929
    Eksempel
    • bygningen er fra tidlig tjuetall;
    • hun er født på 20-tallet
  2. mengde på omtrent 20
    Eksempel
    • et tjuetall sauer
Artikkelside

telle sauer

Betydning og bruk

(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer);
Se: telle
Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’

Betydning og bruk

  1. samling av dyr eller mennesker;
    Eksempel
    • en flokk sauer;
    • dyr som lever sammen i flokker;
    • store flokker med mennesker
  2. gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
    Eksempel
    • hele statsministerens flokk
  3. norrønt skaldekvad uten stev (1);
    til forskjell fra dråpa

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    sammen
    • kundene strømmet til i flokk
  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
Artikkelside

drift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. medfødt drivkraft (2) for atferd;
    Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside

utegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at dyr er ute, ofte heile året
Døme
  • sauer på utegang;
  • ein hest på utegang
Artikkelside

småfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter;
til skilnad frå storfe og fjørfe
Døme
  • drive med småfe og høner
Artikkelside

tjuetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det tredje tiåret i eit hundreår, særleg tiåret 1920–1929
    Døme
    • bygningen er frå tidleg tjuetal;
    • han er fødd på 20-talet
  2. mengd på om lag 20
    Døme
    • eit tjuetal sauer
Artikkelside

telje sauer

Tyding og bruk

(fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer);
Sjå: telje
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: telja

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

skorsetje, skorsette

skorsetja, skorsetta

verb
kløyvd infinitiv: skorsetja, skorsetta

Opphav

av skor

Tyding og bruk

  • setje fast, til dømes på fjellhylle
  • brukt som adjektiv:
    • skorsette sauer

Faste uttrykk

  • skorsetje seg
    setje seg fast;
    bli skorfast (1)
    • geita skorsette seg på ei fjellhylle
Artikkelside

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    1. ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    2. noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside